Angst

Video gjengitt med tillatelse fra NPF, trykk her for å se flere slike videoer. 

Alle følelser har en funksjon, og slik er det også med frykt. Frykten er ment for å hjelpe oss å vurdere risiko og holde oss trygge. I omgivelsene hvor vi mennesker ble til var det mange ulike farer, som farlige dyr, mennesker med onde hensikter, høyder, osv. Frykten var og er essensiell for vår overlevelse. Og angst er også frykt, men i motsetning til frykt blir angsten aktivert av noe som egentlig ikke er farlig. Som oftest er det noe inni oss selv som trigger angsten, f.eks. følelser, tanker, forestillinger eller fysiske sensasjoner. For "fobier" blir angsten trigget av en kombinasjon av ytre forhold, som høyder eller tunneler, og våre antakelser eller tanker om disse. Når angsten blir aktivert for ofte blir det plagsomt, og vi sier at man sliter med angst. 

Ubevisst og automatisk respons

For at vi mennesker skulle komme oss i trygghet når vi var i fare, utviklet hjernen seg slik at fryktresponsen ble utrolig raskt og helt automatisk. Det er nemlig slik at når en løve nærmer seg flokken din lønner det seg ikke å se nøye etter for å forsikre seg om at det er en løve. Tenker du deg om for lenge risikerer du å bli spist. Isteden er det best å hoppe rett opp i trærne, og deretter dobbeltsjekke hvorvidt det var en løve eller ikke. Derfor er det slik at i det øyeblikket hjernen oppfatter et stimuli som i det hele tatt minner om en trussel, aktiveres frykten. Dette til tross for at det ofte vil vise seg at det ikke var en løve, men kanskje bare vinden som blåste i buskene. Fordi det er mye mer gunstig å feil når det ikke i virkeligheten er enn trussel, enn å ta feil når det er det, har vi utviklet en noe oversensitiv indre radar som leter etter mulige trusler.  Selv om det ikke finnes løver i Norge, er hjernen vår stort sett uforandret siden den gangen vi levde i flokk i Afrika. Derfor skal det fortsatt ikke så mye til for å aktivere fryktresponsen i oss. Det er nokså enkelt vårt naturlige forsvarssystem som forsøker å holde oss trygge. For at frykten skal aktiveres så raskt som mulig er den først helt ubevisst, dvs. at vi blir engstelige helt uten vår vilje og viten, før vi deretter kan forholde oss til den rent bevisst. Denne bevisste angsten er den vi kan tenke omkring, f.eks. når vi kan legge merke til at vi er nervøse før en presentasjon.

Fight, flight og freeze

Når fryktresponsen aktiveres skjer det en rekke fysiologiske forandringer som er designet for å beskytte oss. Det er i all hovedsak tre funksjoner disse endringene har, nemlig å forberede kroppen vår på å flykte fra trusselen, kjempe i mot trusselen, eller å spille dø. Dette er helt essensielle fysiologiske reaksjoner vi som organismer har hatt i millioner av år. På kort sikt kan slike reaksjoner en funksjon, for i truende situasjoner er det nyttig at kroppen ikke bruker energi på "uviktige" prosesser som å fordøye mat, men snarere flytter energien til muskler og hjertet. Men når fryktresponsen stadig aktiveres av ett eller annet nesten hele tiden har det mange bivirkninger. Rent fysiologisk kan vi skille mellom tre ulike typer "ubevisst" angst med ulike bivirkninger: 

1: Angst i tverrstripet muskulatur
Tverrstripet muskulatur er musklene som vi kan bevege med vilje, som armer, bein og fingre. Når angsten aktiverer disse musklene blir vi anspente, først i hendene, og deretter skuldrene og nakken, brystet, magen, beina og føttene. Når vi har slik angst ser vi og føler oss anspente, og kan kjenne oss kortpustet og skjelven. Over tid kan vedvarende angst i disse musklene fører til symptomer som spenningshodepine, snøring i halsen, nakkesmerter, fibromyalgi, ryggsmerter, brystsmerter, magesmerter, kramper, skjelvinger, og mer. 

2. Angst i glatt muskulatur
Glatt muskulatur er muskler som ikke er viljestyrte, f.eks. blodårer, hjertet, luftveier, blære og tarm, m.m. Når angst kommer i glatt muskulatur kan det være vi rødmer, at det rumler i magen, at vi føler oss slitne, o.l. Dersom angsten ofte kommer ut i glatt muskulatur vil man kunne ha symptomer som gjør at man tar turen til legen, f.eks. høyt blodtrykk, hjertespasmer, astma, hosting, kvelningsfornemmelse, irritabel tarm, Gastroesofageal refluxsykdom (GERD), blæreproblemer, migrener, m.m. 

3. Kognitive- og perseptuelle forstyrrelser
Kognitive og perseptuelle forstyrrelser skjer når ens ubevisste angst forstyrrer sansene og evnen til å tenke klart. Tegn på dette er når f.eks. hørsel og syn forstyrres, synet kan blir slørete eller man kan få tunnelsyn. Man kan få øresus eller dotter i ørene. Kognitivt kan det kjennes ut som man kobler ut eller blir forvirret, og det kan være vanskelig å holde følge i en samtale.Noen kan "dissosiere", som vil si at det føles som om man ikke er tilstede i seg selv, eller man får en slags følelse av uvirkelighet, o.l.

Angstlidelser

De fleste som kommer til meg har noen grad av angst, uavhengig av om det er hovedproblemet eller ikke - og det er normalt. Hos en del av dem tar angsten så mye plass at vi kan klassifiserer det som en angstlidelse. De vanligste angstlidelsene er sosial angst, panikklidelse, generalisert angstlidelse og helseangst (hypokondri). I tillegg finnes bl.a. angst relatert til traumer, ofter klassifisert som PTSD, tvangslidelse (OCD) og fobier. 

Behandling

All effektiv behandling av angst innebærer en form for eksponering, dvs. at man gradvis utfordrer seg selv til å møte det man frykter, slik at vi og vårt noe over-sensitive nervesystem kan tilvenne oss det som trigger fryktresponsen i oss. Noen ganger er selv det å være sårbar og åpen med en terapeut angstvekkende, som gjør at møte mellom terapeut og klient blir et godt utgangspunkt for eksponering. Mange har det vi kaller "affekt-fobier", som vil si at visse følelser vekker angstreaksjoner. For slike klienter forsøker vi å eksponere for følelsene som vekker angst. Noen ganger må vi snakke om ting som har skjedd før eller som man er redd skal skje. Enkelte ganger vil jeg til og med foreslå å forlate terapikontoret for å eksponere oss for noe som kun finnes der ute. Men det er viktig å huske på at eksponeringen skal skje gradvis, slik at klienten ikke blir overveldet av angst. Blir man overveldet så fungerer ikke eksponeringen. Samtidig er det er ikke til å stikke under en stol at man må være litt modig og pushe seg selv litt for å bli kvitt angsten.