Avhengighet
Avhengighet er et bredt fenomen som omfavner mye mer enn bare avhengighet av rusmidler. Man kan for eksempel bli avhengig av foreskrevne legemidler, søtsaker, gambling, porno, og mye mer. Hva forteller oss at noe er en avhengighet og ikke bare en uvane? Det avhenger litt av hva det gjelder, men generelle kriterier kan være:
- Overdrevent mye tid og ressurser brukes på det man er avhengig av, slik at det går ut over andre områder i livet
- Man vegrer seg veldig for å gjøre ting eller ta del i situasjoner der man er forhindret å gjøre det man er avhengig av
- Man sliter med å kontrollere aktiviteten og forsøk på å slutte eller begrense det lykkes aldri særlig lenge
- Nære personer, som familie, kjæreste eller venner reagerer negativt på bruken
- Man fortsetter til tross for åpenbare negative konsekvenser
- Man kjemper med en stadig ambivalens til å slutte
Eksempler på avhengighet kan være en person som fortsetter å gamble selv om det er i ferd med å ruinere han, som fortsetter å spille overdrevent mye dataspill, når de vet de egentlig trenger å ta tak i livet sitt, som fortsetter å drikke selv når kona/ektemannen truer med å forlate dem om de ikke slutter, osv.
Mer spesifikt for rusmidler og legemidler gjelder kriterier som:
a. Sterk lyst eller følelse av tvang til å innta rusmidlet
b. Problemer med å kontrollere inntaket, både med hensyn til hvor ofte man begynner å innta, hvor mye man inntar, og det å avslutte inntaket
c. Abstinenser når inntaket opphører
d. Toleranseutvikling, altså at man må øke dosen for å få samme virkning
e. Økende likegyldighet for andre ting i livet, tid og energi brukes i stor grad på å skaffe stoffer, bruket stoffet og å hente seg inn igjen etter bruket
f. Bruken opprettholdes på tross av åpenbare negative konsekvenser, f.eks. sosialt, arbeidsmessig eller fysisk
Hvorfor blir vi avhengige?
Avhengighet er et komplekst fenomen som innebærer både genetiske, biologiske, sosiale og personlighetsmessige faktorer. Rent psykologisk virker avhengigheten å ha en funksjon for den avhengige. Det kan være et redskap for å holde egne følelser og angst i sjakk, og gir en slags falsk følelse av kontroll over ens egen opplevelse. Over tid bygger det seg opp vaner som gjør avhengigheten enda mer innarbeidet, f.eks. når mat eller rusmidler brukes for å belønne en selv. Når man så forsøker å endre denne atferden vil hjernen aktivere en sterkt lyst på det man er avhengig av som er svært vanskelig å stå i mot. For de som har med seg en sårbar psyke, kanskje grunnet gener og oppvekstforhold, eller de som er i en spesielt utsatt situasjon, kan den behagelig følelsen bli svært fristende å flykte inn i. Det betyr ikke at det er galt å gamble eller å drikke vin i seg selv, men at enkelte er mer sårbare for å bli avhengige og burde være forsiktige når det bryter visse grenser.
Hvordan behandle avhengighet?
Behandling av avhengighet må skreddersys til personen og avhengigheten det gjelder, her er det ingen universal-behandling. Dessuten vil graden av avhengighet i stor grad definere hva slags intervensjoner som trengs. I begynnelsen handler det rett og slett om å bygge opp en sterk motivasjon for å få til en endring. I denne fasen av avhengighetsbehandling brukes ofte metoder som "motiverende intervju". Det handler ganske enkelt om å konfrontere den enkelte med de negative virkningene av det de holder på med, og hvordan livet kunne vært om de klarte å legge det fra seg. Når motivasjonen for endring er sterk, er sannsynligheten for å holde på endringene større. Dersom det har vært et stort rusmisbruk eller tilsvarende kan en gradvis nedtrapping gjøre overgangen enklere enn å slutte brått. Det er viktig å sette seg oppnåelige mål og være forberedt på at man kan sprekke, men at det ikke betyr at hele behandlingen er bortkastet. Vi vil ofte utarbeide en plan for hva man kan gjøre når man holder på å sprekke (eller sprekker) for å unngå dette. For de med alvorlig avhengighet, spesielt ved rusmidler og legemidler, kan en kortvarige innleggelse være nødvendig for å sikre optimal helsehjelp. Om dette er nødvendig eller ikke må klient og terapeut vurdere sammen.
Alt eller ingenting?
I min erfaring trenger ikke avhengighetsbehandling å medføre total abstinens for alle. De som over mange år har erfart at de ikke klarer å ha et balansert forbruk, kan nok tjene på å velge totalt avhold. Men for mange av de jeg møter i privat praksis, som kanskje har utviklet en avhengighet over en kortere periode, f.eks. kun et par år, er det ofte realistisk å kunne etablere et balansert forbruk igjen, så lenge man legger klarer rammer og retningslinjer for seg selv.
The inhabitants of the Hungry Ghost Realm are depicted as creatures with scrawny necks, small mouths, emaciated limbs and large, bloated, empty bellies. This is the domain of addiction, where we constantly seek something outside ourselves to curb an insatiable yearning for relief or fulfillment. The aching emptiness is perpetual because the substances, objects or pursuits we hope will soothe it are not what we really need. We don't know what we need, and so long as we stay in the hungry ghost mode, we'll never know. We haunt our lives without being fully present.
Gabor Maté, In the Realm of the Hungry Ghosts