Døden

Allerede i det vi blir født, er vi på en måte i gang med å dø. Denne fundamentale egenskapen ved livet hevdes av noen å være den mest grunnleggende kilden til vår angst, altså vår angst for å slutte å være til, å bli tilintetgjort og miste oss selv. Slik den eksistensielle psykologen Irving Yalom skriver, er imidlertid frykten for døden er en frykt uten objekt her i virkeligheten. Derfor er det nokså sjeldent man møter pasienter som strever med angst for døden i seg selv, snarere kan dødsangst være skjult av av lag på lag med psykologiske forsvar. Som barn konfronteres vi gradvis med idéen om døden, og utvikler måter å håndtere den på. Våre omgivelser vil ofte forsøke å gi oss en illusjon om at verden er et trygt sted, til tross for døden. Men før eller siden vil illusjonen briste, og vi blir tvunget til å utvikle nye måter, eller forsvarsmekanismer, for å håndtere dødsangsten. Yalom peker på særlig to slike mekanismer: 1. Egenhet, troen på at man er spesiell og annerledes, at selv om alle andre må dø, er dette ikke sant for "meg", at man ikke er en del av alle "dem". Og, 2. troen på en redningsmann, at det finnes noe eller noen som vil gjøre at man blir reddet fra døden. Yalom hevder disse mekanismene forblir med oss inn i voksenlivet, men som regel blir fordekt av andre sekundære forsvar, som fornekting eller former for overtro som ufarliggjør døden. Psykiske plager kan oppstå når vi er utsatt for overdrevent mye stress, når vi har forsvarsmekanismer som ikke fungerer, eller en kombinasjon av begge disse. Yalom postulerer at fordi vi mennesker finner denne eksistensielle angsten så uutholdelig, vil man i desperasjon ubevisst tilegne seg nye og uhensiktsmessige forsvarsmekanismer, som har som bivirkning å føre med seg psykiske vansker. Det å ikke ha dødsangst er ikke i seg selv et mål, for selv med forsvar som holder denne angsten unna kan man blir forhindret personlig vekst og begrenset til et utilfredsstillende liv. Yalom siterer Otto Rank, som kaller den nevrotiske "Han som nektet å ta lånet (livet) for å unngå å betale gjelden (døden). Yalom hevder at om vi kan konfrontere vår dødsangst kan vi leve mer autentisk. 

Although the physicality of death destroys the man, the idea of death saves him.  

Irving Yalom, 1980