En kopp te

Nan-in, en japansk Zen-Mester under Meiji epoken (1868-1912), tok i mot en universitets-professor som ville lære om zen.

Nan-in serverte te. Han helte til gjestens kopp var full, og fortsatte å helle.

Professoren så på til han ikke klarte å holde seg lenger: «Den er full, det går ikke mer inn!»

«Som denne koppen», sa Nan-in, «er du full av dine egne meninger og spekulasjoner. Hvordan kan jeg vise deg Zen om du ikke først tømmer din kopp»? 

Når vi kommer til terapi kommer vi ikke alene. Sammen med oss har vi våre bevisste og ubevisste antakelser om hva som har gjort oss syke, hva som kan gjøre oss friske, hva vi er i stand til å endre og hva vi ikke kan gjøre noe med. Vi har med oss erfaringer fra tidligere relasjoner, helt tilbake fra våre grunnleggende og formende relasjoner med våre foreldre, våre erfaringer av sinne, sorg og kjærlighet, våre erfaringer med tidligere behandlere, med leger og autoriteter, og ikke minst med oss selv i gode og dårlige tider. Noen av disse antakelsene og erfaringene er positive og optimistiske, bl.a. det i oss som gir håp og som gjør at vi faktisk har oppsøkt hjelp. Men det kan også være en hel del negative antakelser og erfaringer som gjør det vanskeligere å motta hjelp og å hjelpe seg selv. Hvis du først tømmer din kopp blir det enklere for deg å bli klar over hva som holder deg tilbake.