Sosial Angst

Video gjengitt med tillatelse fra NPF, trykk her for å se flere slike videoer. 

Hva kjennetegner sosial angst?

De som sliter med sosial angst får angst i ulike sosiale situasjoner, men spesielt der de føler de risikerer å bli vurdert negativt av andre. Ofte er det en ond sirkel som foregår slik: Ett eller annet trigger en angstrespons, det kan være negative tanker om en selv, noe som tolkes som et tegn på avvisning, generell frykt for sosiale settinger, o.l. Dette fører til en del kroppslige tegn på angst, f.eks. at man føler seg uvel, skjelven, stivner til, rødmer, svetter, m.m. Personen med sosial angst vil ofte bli veldig selvbevisst disse symptomene, og føle at de er veldig synlige for andre. Angsten gjør oss også mindre i stand til å være tilstede i situasjonen fordi vi blir så opptatt av vår egen angst, noe som faktisk kan føre til at man blir vurdert negativt - en slags selvoppfyllende profeti. Våre angstsymptomer gjør oss mer engstelige for å bli vurdert negativt av andre, som igjen gir ytterlige kroppslige symptomer. Slik har man kommet man inn i en selvforsterkende ond sirkel. Angsten kan for enkelte eskalere til et panikkanfall, særlig i situasjoner hvor man føler seg "låst" og uten rømningsvei. Panikkanfall er i seg selv så skremmende at det kan føre til at man får enda en angst med på kjøpet, nemlig angsten for å få enda et panikkanfall. 

Når den sosiale angsten er sterk, kan den gjøre oss nesten handlingslammet. Vi blir så redde for å få angst, at vi vegrer oss for å være sosiale, eller i det hele tatt å omgås andre mennesker. Noen får angst ved små daglige hendelsene som, møter på jobben, når vi går på butikken, o.l. De mest typiske situasjonene er imidlertid de hvor vi er ekstra synlige og vi føler at sannsynligheten for kritikk er større, f.eks. når man må utføre aktiviteter i andres påsyn, som å holde presentasjoner, ta ordet i en forsamling, m.m. Et kjennetegn ved sosial angst er at vi forsøker å unngpå situasjonene som gir oss angst. En negativ bivirkning av dette er at vi ikke får anledning til å trene på å bli kvitt angsten. Denne unngåelsen har snarere en motsatt effekt, for desto lengre vi unngår angstvekkende situasjoner, desto lavere blir terskelen for å få angst i disse situasjonene.  

Hvorfor får noen sosial angst?

Slik Torkil sier i videoen over, er det noen som har et langvarig forhold til sosial angst, som kanskje begynte med at man var veldig sjenert som barn. For andre kan det komme mer plutselig i voksen alder. Grunnene til at hver enkelt får sosial angst er veldig forskjellig, det er et komplisert samspill av genetiske, biologiske, psykoligiske og sosiale faktorer. Engstelige foreldre som rollemodeller kan spille inn, og ensomhet og mobbing i skolen virker å være predisponerende faktorer. Ofte kommer den sosiale angsten sammen med andre typer angster og depresjon, og det er litt vanskelig å si hva som kom først. Noen ganger er man rett og slett engstelig, og det å være i en sosial situasjon forsterker angsten fordi man føler at det er synlig for andre. Noen ganger har man et dårlig selvbilde, og fordi man tenker vondt om seg selv antar man ubevisst at også andre vil gjøre det. Slik jeg har skrevet om i dette innlegget, har alle angster utspring fra i utgangspunktet evolusjonsmessige gunstige mekanismer. Det å være på vakt ovenfor sosial avvisning har hatt en viktig funksjon for mennesket i dets evolusjon, og er med på å forklare hvorfor vi kan få så sterke kroppslige symptomer i tilsynelatende ufarlige situasjoner. Mange av de jeg møter med sosial angst kan ikke så lett peke på spesielle årsaker fra deres oppvekst eller andre forhold i livet som gir svar på hvorfor de har angst. Heldigvis gjør ikke det så mye, for prinsippene for behandling forblir de samme. 

Behandling av sosial angst

Jeg tilpasser behandlingen til hver enkelt, men noen prinsipper går igjen. Det er viktig å bygge opp sterk motivasjon til å få til en endring, slik at vi blir i stand til å ta opp kampen med angsten. Jeg bruker en del psykoedukasjon, litt som det som du har lest i avsnittene over, for å hjelpe den engstelige med å forstå og forklare symptomene de sliter med. Når man blir i stand til å se seg selv utenfra, sette navn på symptomene sine og forklare hvorfor de oppstår, har man allerede kommet langt på vei i å regulere sin egen angst. Jeg vil noen ganger gi pasienter noen teknikker for å bedre bli i stand til å holde ut i de vanskelige situasjonene, og oppfordre dem til å oppsøke utfordrende situasjoner, fremfor å unngå dem. For de med sterk sosial angst er faktisk det å komme i terapi i seg selv veldig angstvekkende. Ikke bare skal man til dels blottlegge seg og sin angst for en fremmed, men for en psykolog, en slags autoritet på hva som er "normalt", og dette er derfor meget fruktbar jord for sosial angst. Derfor begynner jeg ofte med å undersøke hvilke automatiske antakelser som oppstår i møte med meg, og ser på hva disse forteller oss om psyken til den som sitter å har sosial angst. Også dette er en form for eksponeringsterapi.